Jeg savner gamledager. Den gang det var mulig å kjede seg. Den gang alle ble oppdratt til
å kjede seg. ”Det er sunt å kjede seg!” sa de voksne. Jeg må ha vært
svært sunn. Jeg husker uendelige kvelder på pikerommet, med lokalradioen
og dagboka som eneste selskap. Det var kjedelig. Kjedelig nok til at
fantasien fikk utfolde seg. Pennen spant bortover sidene og utgjøt sin
frustrasjon - eller utbroderte sin forelskelse. Det var ellers en
hovedregel at jeg ikke var der det skjedde. Og de gangene jeg var der det skjedde, smatt jeg umerkelig inn i usynlighetskappen min. Snakker om kjedelig.
Det
er selvsagt ikke det å være kjedelig jeg savner, bare det å ha det
kjedelig. Tråkig. Kanskje er du også en av dem som, for å bøte litt på
kjedsomheten, så mye på svensk tv – den gang det var eneste alternativ
til NRK - og dermed lærte morsomme ord som rolig (morsom), smørgås (brødskive), skridskor (skøyter) og tråkig (kjedelig). Det ble dagdrømt en del på svensk i den perioden.
I dag er det så å si umulig
å kjede seg. Selv på svensk. Det skjer noe hele tiden og på alle
fronter, det skjer fort og gjerne trådløst. Og om det tilfeldigvis ikke
skjer noe i ditt liv et lite øyeblikk, serveres du omtenksomt rikelig
med rapporter av hva som ellers måtte skje i verden. Smått og stort. Det
blir ikke mange herlig kjedsommelige stunder av slikt.
Den langsomme tiden er borte. Vekk. Etterlyses herved!
Mine ord i Jeanette Lundes utforming i e-magasinet 2 BY FRYD. Gammelt nytt - siden magasinet kom ut i 2010, men hva så? Langsom tid betyr også å ta seg tid til å lese ting om igjen!
Les den andre siden her.
Mine ord i Jeanette Lundes utforming i e-magasinet 2 BY FRYD. Gammelt nytt - siden magasinet kom ut i 2010, men hva så? Langsom tid betyr også å ta seg tid til å lese ting om igjen!
Les den andre siden her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar