13.12.2010

Minnefremkallere

 
 
Rekk opp en hånd de som kjenner igjen noen her. Eller enda bedre, legg igjen en kommentar og fortell din viskelær-historie! Dette er tross alt et sosialt medie, og dialog er mye mer sosialt enn monolog. Det beste av alt med denne samlingen er at viskelærene fortsatt lukter. Deilige, kunstige dufter av frukt og cola. Lukt er en uslåelig minnefremkaller. (Tips på veien til alle som planlegger å jobbe med demente om en femti års tid...)

12 kommentarer:

Skrekk og Gry sa...

Har hånda høyyyt oppe!!

hehe. Har en god del av de samme selv. Og en samling på ca 7 viskelær My Little Ponyer som jeg voktet med livet og ikke ville bytte bort.. (til tross for mye mas...)
koselig!
mvh Gry

Nina sa...

Åh - den musa hadde jeg maken til ;). Søstra mi og jeg hadde hver vår. Gul og rosa.

HiH sa...

Så morsomt! eg tror jeg hadde så godt som alle disse, eksklusive pølsa og termometeret.
Kjenner lukta fra sitronen og druene fortsatt. Kult innlegg:)

Tevanga sa...

Å, herre! Ble herved kastet tilbake i tid :-) Min viskelærhistorie går som følger: Storesøsteren min (10 år eldre enn meg) hadde en viskelærsamling som så omtrent ut som din. Jeg prøvde desperat å matche hennes samling, men hennes var alltid den kuleste. Og de gangene jeg fikk lov å se på og lukte på, de dagene hun var medgjørlig... det var himmelrik. Akk, det var tider :-D

Louise sa...

Imponerende samling!
Storesøstren til bestevenninnen min hadde maaange viskelær og når hun ikke var hjemme var vi alltid oppi kofferten hennes og snoket på alle de fine viskelærne. Forbudt og ekstra spennende.
Hadde noen få selv også... Bla en rød mus.

Viskelær-lukten er et sterkt barndomsminne:-)

Ha en god kveld!

Andreas sa...

Hm. Hot Dog!

Anonym sa...

Hei Portofritt!

Jeg rekker opp hånda og vil si at jeg husker godt det colaviskelet! Kan erindre at venninnen min Hanne og jeg satt og "sniffet" viskel i de kjedelige matte-timene og drømte om en iskald cola!

Vi hadde faktisk også mani med å vaske hvite viskelær. Vi likte ikke at de ble grå og stygge etter at de var brukt, eller misfarget av blyantene i pennalet.

H-melka husker jeg også. Tror faktisk søsteren min har en kartong melka enda - mon tro om den har blitt sur på lukta?!

Ja, du skal se vi sitter på alders- og sykehjemmet, sitter og sniffer viskel, he he!

Nøtteskrika

th- sa...

Åh! Åhh! Har en sånn eske et eller annet sted hjemme på gården... Samler kidsa på viskelær lengre? Med Hannah Montana og liknende på? Det blir jo ikke det samme, selvsagt!

Apropos forsøket på å møtes en gang før jul - kanskje 20. eller 21.? Du kunne jo kommet hit og fått den guidede turen i det bittelille huset som har nok julepynt til fire villaer? Med litt flaks slutter jeg såpass tidlig de dagene at jeg kan være hjemme før tre, eller deromkring... Evt kan vi jo satse på Peppes, hvis det blir litt travelt for deg å ta turen helt hit!

NinaG sa...

Den melkekartongen husker jeg, og jeg mener den lukta lettere surt allerede den gangen jeg hadde den. :-D
Det fantes sånne mus som var tusjer også, noen som husker dem? Kjempesøte!

Høytrykk sa...

Ååå, viskelær... Jeg var en ivrig samler, og jeg husker spesielt godt cola'en, melkekartongen (som luktet surt, men godt) og en som så ut som brunost. Dessuten en sånn "stift" som luktet gresskar. Lurer på hvor mine viskelær er nå...

Elisabeth sa...

Ha ha, om femtio år sitter jag gärna och luktar på luktsudd och drunknar av nostalgi! Vilken fantastisk samling. Så här ser samlingar inte ut nuförtiden. Och så här fin var aldrig min samling. Jag kanske ska tänka om och uppmuntra barnen att samla sudd.

God jul.

Linnosaurus sa...

Å, så gøy å se andre som har tatt vare på viskelærsamlinga si! Jeg har blogga om min for et par år siden (http://linnosaurus.blogspot.com/2008/10/my-eraser-collection.html), den gang blogga jeg på engelsk. I følge google analytics er det den posten som gir flest treff på bloggen min i googles søkemotor, og jeg får stadig epost fra hele verden om jeg vil bytte viskelær.. Nesten litt plagsomt;)

Synes du har en kjempefin blogg med små morsomme detaljer fra hverdagslivet, og så skriver du så fint også!

Hilsen Linn