27.04.2010

Av en født samlers dagbok

Den som måtte tro at det er enkelt å være medfødt samler må tro om igjen. Det er hardt arbeid. Ikke nok med at en må gå til anskaffelse av alle disse tingene - som for øvrig ikke er gjort over natta - det krever både utholdenhet og fantasi. Og tid. Men det stopper altså ikke der. Så langt i fra. For jammen må man ikke drive å sortere og flytte rundt på alle tingene også. Etter at de først er anskaffet, mener jeg.

Og enda har jeg bare snakket om de greie tingene, de som ikke krever annet enn å bli vasket og plassert på rett sted. (Eh... det er jo egentlig heller ikke så greit når jeg tenker meg om... Her i huset bæres møbler opp trappa og ned trappa, inn og ut av garasjen, og så inn igjen, samtidig som mindre ting flyttes - som den observante leser allerede vil ha fått med seg - fra en vegg eller hylle til en annen. Det har nesten blitt en del av den ukentlige rutinen.)

På toppen av det hele krever endel ting ytterligere handling. Noen av tingene har nemlig blitt "dratt til hus" med en baktanke. De skal nemlig bli til noe annet. Fantasien skorter det sjelden på. Men for å kunne bli til dette andre, må de aktuelle tingene selvsagt gjøres noe med. Klippes. Males. Sys. Eller noe slikt. Og mens vi - både jeg og tingene - venter på at noe skal skje, skjer det uunngåelige: Det blir rotete!

Gjenbruk er vel og bra, men det er også - hvordan skal jeg formulere det - et slit. Det slår meg at livet ville ha vært mye enklere om jeg var født uten dette samle-genet - i alle fall siden jeg i tillegg er født med et halvpertentlig rydde-gen. Men når sant skal sies så tror jeg også at livet da ville ha vært mye mer kjedelig. Dessuten, om en skal tro generasjonene før oss, hardt arbeid har en ikke vondt av...

6 kommentarer:

Elisabeth sa...

Jag förstår precis vad du menar!!! Ibland (ofta) blir jag alldeles trött av allt det där vackra som bara måste "räddas" från en gammal loppis. Syhögen som växer, pallarna som ska målas, mönster som ska kombineras... Om man var lite mer minimalistisk skulle det kanske vara lugnare...
:-) Elisabeth

mette sa...

heheh må le litt, kjenner meg igjen :) men det er jammen meg verd det :)

Ludoland sa...

SOM OM JEG SKULLE SKREVET DET SELV!
Jeg kjenner meg igjen i hver setning.

th- sa...

Jeg kjenner meg veldig igjen her... Hadde jeg bare hatt litt bedre tid skulle jeg for lengst ha gjort noe med ting som ligger i utallige oppbevaringsposer rundt i huset. Eller, jeg har et bittelite hus, så de er hovedsaklig sentrert til et område på 1 x 1,5 meter i en alkove bak senga.

Hjemme på gården har ting et fast mønster. Først skal de ned i kjelleren. Derfra er det to muligheter: Enten på loftet (for ting som sikkert ikke skal brukes sånn på de første 10 åra, i utgangspunktet. Her befinner mine gamle babyklær og barnebøker seg) eller ut i et rom uthuset (for ting som kanskje skal brukes i løpet av et par år. Gamle jakker, lamper, vinterstøvler, skistøvler etc). Så er det enkelte ting som gjør en aldri så liten helomvending og havner TILBAKE i kjelleren (hvis det oppdages fare for mus i uthuset eller hvis en bekymrer seg for om det er for rått og kaldt i uthuset), mens andre ting kommer i sesong og plutselig får audiens i hovedhuset igjen!

Og da har jeg jo ikke nevnt alle putene til hagemøbler etc, som bare skal overvintre et sted og ha et sted å være når det regner om sommeren... disse befinner seg i den gamle lekestua, sammen med turutstyr som gamle soveposer (de nye soveposene bor inne, på tørkerommet!) og fiskeutstyr (bortsett fra det som lukter for mye, den delen av fiskeutstyret befinner seg i den gamle møkkakjelleren på gården! Har ikke vært møkk der på minst 60 år, men den heter da fortsatt det. Og der befinner også sommer/vinterdekka seg, sammen med enkelte hvitevarer som er bytta ut men som kanskje skal brukes til noe likevel.

I fjor sommer var jeg plutselig på jakt etter en gammel benk som jeg visste jeg hadde sett et par år tidligere. Etter å ha leita uthuset rundt, kom det et hett tips fra sidelinja om hvor denne benken kunne ha havna da noen skulle fjerne et fuglerede fra oppunder taket... Den stod fortsatt i smia.

Portofritt sa...

Hei th-. Den gården høres ut som et drømmested :D
Synd at det ikke ble oversjøisk tur for deg, forresten. (Mager trøst at det nok er billigere å være hjemme?)

th- sa...

Sikkert billigere å være hjemme - og til uka skal jeg forresten til Trondheim! Den store oversjøiske ekspedisjonen er utsatt til april 2011. Jeg antyda at vi burde alliere oss med Amerikalinjen eller noe sånt, men vi skal visst fortsatt fly, da. Forutsatt at ikke Katla får utbrudd eller noe sånt... 'Noe å glede seg til' er den positive innstillinga folk velger å ha, så da får jeg bare slå meg til ro med det!