10.03.2010

Plutselig





























Den ene dagen får man en baby i armene.
Morsglede! Morsmelk.
Den neste dagen kommer mor hjem fra jobb og ser at babyen har spikket sin egen mat.

Babyen er blitt førsteklassing og gulrot er bedre enn melk.
Når skjedde egentlig det?

9 kommentarer:

Lise ♥ sa...

Snart konfirmasjon ;)

Kaosbloggeren sa...

Det eneste, jeg ser på dette billede, er den smukke kop, der står ved siden af vandhanen. Nej, hvor ser den altså bare fantastisk ud. Sorte tegninger - hvad forestiller de mon? :)

Og barnet. Lad dog barnet. Men jeg kender det godt. Glemmer nogen gange, hvor store de egentlig er gået hen og blevet. Jeg har da ikke selv vokset en meter! ;)

Anonym sa...

God kveld Portofritt

Så herlig blogginnlegg om sønnen som har spikket sin egen mat!Rett og slett et nydelig hverdagsportrett av kjøkkenbenken!Jeg har det omtrent slik...alltid! Med det er meg selv - eller mannen, helst mannen - som har "spikket" mat he he.

Morsomt at du blogget dette. I ettermiddag hadde jeg dagens morsrefleksjon - da jeg gikk over et knasende gulv.(Jeg rekker nemlig aldri å støvsuge kjøkkengulvet etter frokost...puh!). Lille figur elsker nemlig å starte dagen med å gumle brød med sine seks tenner. Det resulterer i smuler over hele det ca. 10 kvadrat store kjøkkengulvet. I ettermiddag snudde jeg frustrasjonen til en fascinasjon over at jeg må nyte å gå over knasende gulv. Det vil komme en dag hvor vi har det gullende rent og sønnen har forlatt redet.

Sukk, gruer meg til den dagen allerede.

Hilsen Nøtteskrika

Portofritt sa...

Nøtteskrika: Du har rett. Det er viktig å sette pris på rotet/kaoset - for det er ikke umulig at vi kommer til å savne det når det ikke er der lenger.

Kaosbloggeren: Du har også rett. Jeg har heller ikke vokst så mye som ti centimeter de siste ti årene (Med mindre man ser bort fra i bredden. Det velger i alle fall jeg å se bort fra;)

Jeanette Lunde sa...

He he he...utrolig morsomt!
Vi har akkurat sett på film av seksåringen fra da hun var ett. Også veldig morsomt :)

Nina sa...

Hahaha ;). Sånn er "det" - og det er energibesparende og innmari smart med positiv vinkling på rot og kaos. Kan forresten tillegge at tiden framover fra 6 år om mulig går enda fortere enn de første årene. 6 + 6 er 12. Da oppstår det faktum at det blir mer interssant å taste med kjæresten i klassen under på msn - enn å snikksnakke med mammaen sin. What? Allerede? Et bra innlegg fra virkeligheten i min smak ;).

Kaspara sa...

Heisan Heidi
Herlig innlegg, herlig bilde!¨
Ja, hvor blir egentlig dagene og årene av?? Vi må passe på å nyte de maks!
Så fint du ble fornøyd med boksen og Wiinblad-platten! Hadde SÅ dårlig samvittighet for de to tingene nå, så det var en lettelse de skiftet bolig!
Ha en god ettermiddag!
Klem Kaspara

Tone Lileng sa...

Et fantastisk bilde! :) Jeg har selv en 5 1/2 jente med løs fortann - og forstår at vi nå er på vei inn i en ny fase ... :) Fint å dokumentere sånne nydelige øyeblikk.

ussamor sa...

ha ha artig sagt"spikke mat"