11.03.2010

I seng



Jeg liker å lese på senga. Jeg nyter faktisk å legge meg. Likevel lurer jeg ofte, omtrent hver kveld, på hvorfor i huleste jeg ikke har lagt meg før. 

Hver morgen utsetter jeg alarmen - 10 minutter , så 10 nye minutter og til slutt enda 10 minutter. Jeg gjesper på vei til jobb, på vei fra jobb, og sikkert også jobb. Jeg får temmelig sikkert for lite søvn. 

Men klarer jeg å gjøre noe med saken?  Det er som om kropp og sjel stritter i mot; "Vent litt, da. Bare litt til. Jeg skal bare..." Kvelden er en altfor deilig stund. 

Noen ganger tenker jeg at det hadde vært mye kjekkere å være A-menneske. 

4 kommentarer:

Ingrid - Fjeldborg sa...

Oi, dette var skremmende likt mitt eget mønster. For det er jo det det er.
Det er nydelig å legge seg, jeg virkelig kroer meg under dyna, og ja takk til lesing på senga. Det blir bare så altfor seint før jeg kommer meg i seng. Jeg lever liksom hjemmelivet om kvelden, jeg. Og slumring på morgenen har jeg nå lagt inn i vekketidspunktet, innsett mitt eget mønster rett og slett.
Sov godt! Nå gleder jeg meg til å finne senga... om en stund;)

th- sa...

Ah, sånn er jeg også, gitt. På kvelden skal jeg bare og bare og bare før jeg endelig kommer meg under dyna. I dag skal jeg bare gi respons på tre spanskprøver til (de skal skrive ferdig i morra) så skal jeg bare lage matpakke til i morra, så skal jeg bare legge fram klær til i morgen, så skal jeg bare rydde litt på kjøkkenet, så skal jeg bare stille vekkerklokkene, og så - etter å ha vasket fjes og pusset tenner, SÅ skal jeg under dyna med bok. I morgen tidlig kommer den ene klokka til å ringe ti på seks, den neste ringer seks, så slår lys-lampa seg på og lyser gradvis sterkere - og så ringer klokka fra helvete ti på halv sju og signaliserer at NÅ! Nå burde du for lengst vært oppe og i dusjen. Så kommer jeg til å tenke at hvis jeg bare legger meg litt før i morgen kveld, så... så kanskje jeg ikke er så trøtt om morgenen. Akk, jeg savner studentlivet, da en kunne ligge våken halve natta og lese, og bare våkne når en faktisk er uthvilt, rusle til lesesalen og fortsette å skrive på hovedoppgave - eller drikke kaffe i kantina. Det ble litt av begge deler.

Jeg får gi respons på de siste tre oppgavene, så jeg kan begynne å skynde meg å legge meg. Igjen.

Kaosbloggeren sa...

De fleste småbørnsmødre har det vel sådan her. Aftenen bliver på en måde dyrebar, fordi det er det eneste tidspunkt, hvor en virkelig kan tage vare på sig selv. På alle andre tider af døgnet, er der nogen, der kræver noget af os. Nogen gange tænker jeg, at det havde været fantastisk, hvis jeg havde været sådan et menneske, der blot behøvede fem timers søvn, for da kunne jeg få i pose og sæk :)

Klem fra mig

Annikken sa...

Jeg er nok mest A-mennesker, men er ofte trøtt på morningen alikevel;) Det praktiske er at jeg blir trøtt rimelig tidlig på kvelden, og da er det ikke så vanskelig å komme seg i seng. Men ikke alltid;)

Morsomt - deres liv for noen år tilbake likner på mange måter vårt nå;) Vi bor f.eks rett ved Torshovdalen - kanskje vi bodde i samme borettslag?;)